Mage til besvær
Fordøyelsesplager som smerter, oppblåsthet eller hyppig, løs eller hard avføring kan påvirke hverdagen og forringe livskvaliteten. Ved problemer med mage- tarm bør lege kontaktes for å utelukke organisk sykdom. Viser det seg at problemene skyldes Irritabel tarm (IBS), vil ernæringsbehandling kunne hjelpe de fleste med å få en bedre hverdag.
Hva er irritabel tarm syndrom (IBS)?
IBS er forkortelse fra Irritable Bowel Syndrome. Symptomene kan være ulike og ha ulik grad av styrke. Plagene kan også variere over tid. Vanlige symptomer kan være luftsmerter, oppblåsthet, utspilt mage, diare, forstoppelse, vekslende avføring (både løs og hard), hyppig eller sjelden tømming og følelse av ufullstendig tømming (aldri bli ferdig på do).
Hvordan finner jeg ut om jeg har IBS?
Ved fordøyelsesproblemer og andre symptomer er det fornuftig å først kontakte lege for å utelukke alvorlige sykdommer som for eksempel cøliaki, betennelse i tarmslimhinnen eller kreft. Det er ingen enkel test å ta for å finne ut om du har IBS, men diagnosen settes som regel på grunnlag av symptomer, kombinert med å utelukke andre sykdommer i mage-tarm-kanalen. Når diagnosen IBS settes, kan ernæringsbehandling starte.
Hva kan jeg gjøre for å få det bedre?
Først og fremst er målet med ernæringsbehandlingen å redusere eller fjerne symptomene. Det er svært ulikt fra person til person hvilke tiltak som fører til symptombedring. Det kan være vanskelig å gå gjennom denne prosessen alene. Mange setter pris på veiledning og oppfølging i denne fasen. Ernæringsfysiologene ved Aleris tar utgangspunkt i det nåværende kostholdet ditt og gir veiledning utifra dette. Vi vurderer spisemønster, måltidsrytme, matvarevalg, væskeinntak, fiberinntak og fysisk aktivitet for deretter å sammen med deg komme frem til hvilke tiltak som skal gjennomføres. Våre pasienter veiledes og følges systematisk opp dersom man ønsker å forsøke et FODMAP-redusert kosthold.
Hva er FODMAP?
FODMAP er et akronym for Fermenterbare Oligo- Di- Mono- og Polysakkarider. Inntak av matvarer med disse stoffene (fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler) kan for personer med IBS føre til symptomer fra mage og tarm. En stor utfordring er at det i starten ikke er logisk hvilke matvarer som inneholder FODMAP.
Sunne matvaregrupper vi generelt anbefales å spise nokså store mengder av som frukt, grønnsaker, belgvekster og grove kornprodukter, består av en rekke matvarer med høyt innhold av FODMAP. For eksempel har gulrot og paprika lavt innhold av FODMAP, men blomkål og asparges har høyt innhold av FODMAP. Alle fire matvarene er grønnsaker, men de har altså ulikt innhold av FODMAP. Dietten kan virke komplisert, og det anbefales derfor å gjennomføre den under veiledning av ernæringsfysiolog eller annet helsepersonell som har kunnskap om dietten.
Det å gjennomføre de ulike fasene i dietten krever motivasjon og innsats fra pasienten. For å få mest mulig ut av den jobben som legges ned, er det nødvendig å gjøre dette systematisk og i riktig rekkefølge.
Hvordan kan være ernæringsfysiologer hjelpe?
Våre ernæringsfysiologer hjelper med tilpasninger av det nåværende kostholdet og tiltakene er kunnskapsbaserte. Flere av våre ernæringsfysiologer har bestått kurs i lavFODMAP-kosthold for personer med IBS og er dermed sertifiserte kostholdsveiledere gjennom Monash Universitetet. Forskningen ved Monash Universitetet er ledende innen lavFODMAP-kosthold.
