Slik avsløres kreft i tarmen

Sjansene for å bli frisk etter kreft i tykktarmen er store, men den må oppdages og behandles på et tidlig stadium. Dersom en ondartet svulst ikke har rukket å spre seg, lever ni av ti pasienter fem år etter at kreften ble avdekket. Dersom en svulst i tykktarmen har spredt seg gjennom tarmveggen, dør derimot ni av ti pasienter i løpet av de første fem årene.

Koloskopi - et effektivt verktøy

- Polypper varierer i størrelse, fra noen få millimeter til flere centimeter. De skyldes forandringer i cellene, og trenger ikke være ondartet. De kan likevel være kreftsvulster på et tidlig stadium, sier mage- og tarmspesialisten.

I tillegg kan koloskopi avsløre andre sykdommer eller tilstander, som for eksempel betennelse i tarmen.

Flere land tilbyr undersøkelse av tykktarmen til hele befolkningen, og i land som Tyskland er koloskopi en del av det offentlige helsetilbudet.

- Det er bred enighet om at dette er et viktig redskap i kampen mot kreft, men i Norge har ikke det offentlige helsevesenet kapasitet til å gi tilbudet til alle, sier han.

Ved mistanke om tykktarmskreft er det derfor tilrådelig å få tatt en koloskopi.

Ingen ventetid, tverrfaglig team

Å få konstatert kreft er en stor påkjenning i seg selv. Venting på time hos ulike eksperter og prøvesvar legger en stor sten til byrden for mange. Aleris Kreftsenter garanterer imidlertid en utredningsplan 48 timer etter pasienten har tatt kontakt.

- Vi har alt nødvendig medisinsk utstyr og har ikke ventelister. Dermed kan pasientene føle seg trygge på at de får rask og riktig oppfølging, slår han fast.

Godartede polypper kan fjernes av Aleris’ medisinske personell, men behandling av kreft skjer ved et offentlig sykehus. Aleris Kreftsenter består imidlertid av et tverrfaglig team som tilbyr full og rask utredning, diagnose og eventuell rådgivning.

Slik virker koloskopi

Undersøkelsen utføres ved hjelp av fiberoptikk. Det betyr at et kamera overfører bilder av tarmens innside til en skjerm. Et koloskop er et cirka 1,4 meter langt bøyelig redskap på tykkelse med en pekefinger.

Koloskopet føres inn via endetarmen og undersøkelsen omfatter hele tykktarmen (ca 1,2 meter), men legen kan også undersøke endetarmen og den nederste delen av tynntarmen.

- Svært få opplever ubehag eller smerte, men vi tilbyr muskelavslappende eller smertestillende midler ved behov. Det hele er overstått på rundt 45 minutter, som inkluderer både for- og ettersamtale. Selve undersøkelsen tar 15-20 minutter, sier mage- og tarmspesialisten.

Tykktarmskreft rammer stadig flere, særlig i Vesten. Årsakene er ikke fastslått, og det finnes flere teorier. Flere av dem handler om livsstil: Overvekt, høyt inntak av rødt kjøtt og tilsvarende lavt inntak av fiber er mulige risikofaktorer. Arvelig disposisjon for kreft spiller også en viktig rolle.

Tre hovedgrupper bør vurdere å undersøke seg for tykktarmskreft:

1.  Helt friske personer over 50 år. Selv om du er helt symptomfri, anbefales det at tarmen blir undersøkt når du kommer i 50-årsalderen. Det kan avsløre kreft i et veldig tidlig stadium.
2. Personer med diffuse plager. Ulike symptomer kan gi mistanke om tarmsykdom. Du kan for eksempel ha smerter eller være oppblåst i magen, ha treg avføring eller diaré, blod eller slim i avføringen, lav blodprosent eller oppleve vekttap. Da vil koloskopi kunne være en naturlig del av en medisinsk undersøkelse.
3. Personer som tidligere har hatt kreft eller har krefttilfeller i nær familie. Har du søsken eller foreldre som ble kreftsyke i ung alder, kan koloskopi være aktuelt fra 40-årsalderen, selv om du ikke har tarmplager.