Dette visste du trolig ikke om livmorhalskreft

– HPV - Humant papillomavirus er hovedårsaken til livmorhalskreft, sier Cathrine Amalie Bjørke. Hun er gynekolog ved Aleris Majorstuen i Oslo.

HPV viruset består av forskjellige grupper virus: noen forårsaker kjønnsvorter, mens en spesiell gruppe – kjent som høyrisiko HPV kan bidra til celleforandringer, og da også forstadier til livmorhalskreft.

– HPV-viruset er veldig vanlig, og rundt 70-80 prosent av befolkningen blir i løpet av livet smittet med HPV. Men for de fleste av oss er dette helt ufarlig og forbigående, forklarer Bjørke.

Det er også viktig å vite at du kan bli resmittet med HPV-virus – selv om du har hatt en fast partner over tid. Dette skyldes blant annet at det finnes mange ulike typer av viruset.

Tar tid før HPV blir kreft

Rundt 10 prosent av oss vil få en langvarig HPV-infeksjon. Det er en slik vedvarende infeksjon som øker risikoen for utvikling av celleforandringer som ubehandlet (over 10 -15 år) kan utvikle seg videre til livmorhalskreft.

– Det tar flere år før celleforandring forårsaket av HPV-viruset blir til livmorhalskreft –  celleforandring er ikke kreft. Soppbetennelse, herpesvirus og andre mikroorganismer kan for eksempel også gi celleforandringer som blir plukket opp på celleprøven, forklarer gynekologen.

– Det er altså derfor det er så viktig å ta jevnlige celleprøver – slik kan vi i helsevesenet fange opp endringer på livmorhalsen, og følge opp kvinnen på en trygg og god måte ut i fra resultatet. Fordi utviklingen fra forstadier til kreft gjerne tar lang tid, har man ved jevnlig screening hvert tredje år flere muligheter til å oppdage celleforandringer før kreft oppstår.

Les også: Dette skjer om du har celleforandringer

Ny og svært lovende HPV-test

I tillegg til at celleprøven allerede redder mange liv, er det mer optimisme å spore på feltet. Nylig skrev NRK at kreftspesialister har troen på at livmorhalskreft kan bli utryddet i Norge.

Dette er blant annet basert på en ny og kommende virustest, som vil gjøre det enda enklere å oppdage sykdommen.

Det er nemlig utprøvd en ny analysemetode i forbindelse med den ordinære celleprøven – en såkalt primær HPV-test. Det nye er at man for en del av kvinnene innfører en DNA-basert test, isteden for dagens ordning der man undersøker prøvene via mikroskop (cytologi).

Les også: Derfor er det så viktig å ta celleprøven

En slik HPV-screening er mer følsom for å oppdage forstadier til livmorhalskreft, og kan dermed fange opp kvinner med forstadier på et tidligere stadium. Til nå har dette vært utprøvd kun enkelte steder i landet, men fra 2021 vil det være nasjonal standard.

HPV-screening har potensiale til å forebygge flere livmorhalskrefttilfeller, og også redusere dødeligheten av sykdommen sammenlignet med cytologi, påpeker gynekologen.

–  Det vurderes i dag individuelt om den ordinære celleprøven som består av cytologi skal suppleres med en HPV-test. Her spiller blant annet faktorer som kvinnens alder inn.

Gener har lite å si

I dag er gjennomsnittsalderen ved diagnose for livmorhalskreft 52 år. Det kan likevel virke som om «alle» som får kreftformen er under 30 år, da det er disse kvinnene som oftest synliggjøres i media.

Økt forekomst av livmorhalskreft blant kvinner under 40 år har sannsynligvis å gjøre med økningen av HPV-infeksjoner, påpeker Bjørke.

–  Har du eksempelvis sex første gang når du er 15, er det mulig at en vedvarende ubehandlet HPV-infeksjon kan utvikle seg til kreft i løpet av 10-15 år, altså innen du blir 25 år. Men det er viktig å påpeke at svært få unge kvinner får livmorhalskreft. Og det er desto mer sjeldent at dette ikke fanges opp i tide hvis hun tar celleprøver som anbefalt eller ved symptomer. Her snakker vi om en liten promille, beroliger Bjørke.

– Er det noen som er mer utsatt for livmorhalskreft enn andre?

– Det er ikke funnet noen genetisk disposisjon. Men kvinner med svekket immunsystem, som ved HIV, kan ha økt risiko. Røyking synes også å øke risikoen, sannsynligvis fordi det påvirker immunsystemet i livmorhalsen.

#Sjekk deg og #kjennetter

Noe av det viktigste du som kvinne selv kan gjøre for å forebygge livmorhalskreft, er å ta kontakt med gynekolog hvis du erfarer endringer fra underlivet.

– Jeg anbefaler også at alle kvinner under 45 år tar HPV-vaksinen. I tillegg bør alle sørge for at både ev. sønner og døtre mottar HPV-vaksinen, som nå er en del av det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet, sier Bjørke.

Du bør videre som nevnt ta celleprøve hvert tredje år, og ved påviste forandringer bør du følge opp med kontrollprøver.

– Celleprøven tar bare noen minutter og krever ingen forberedelser fra kvinnens side. I tillegg medfører den sjelden noe som helst ubehag. Det er så enkelt, og det finnes absolutt ingen god unnskyldning til å ikke ta ansvar for egen helse og ta en celleprøve, fremhever gynekologen.

Uten ventetid. Ingen henvisning

Finn ledig time hos gynekolog